Ukeslutt og noen tanker fra oss i R.O.T
Høsten er en utrolig vakker årstid og et gedigent kunstverk spiller seg i naturen vår , dette får oss til og tenke på at vi bør bruke naturen mye mer i vår hverdag. det å kunne nyte ,kjenne gleden er noe mange sliter med og det oppstår mye kaving i å måtte kjempe for disse følelsene , men går vi oss litt vill og ikke ser de små tingene ?
Stopper vi noen gang opp og bare lar oss fasinere av naturen vår ?
Stopper vi noen gang opp og bare lar naturens eget kunstverk forbløffe oss ?
Hva skal egentlig til for at du-vi tør å kjenne på glede ? Tillater vi oss selv dette eller gjør det rett å slett for vondt ?
Det å anerkjenne føleler er et utrolig komplekst felt og vi beskytter oss gjerne mot det ukjente i en verden av følelser som vi ikke har tørt å kjenne på eller å gå inn i.
Hva er det verste som kan skje ved og tørre å kjenne på glede ?
Vi pleier å si at når vi skal inn i følelse registeret vårt så må vi trene , ja dere vi må faktisk trene på dette med følelser.
Bare det og stå alene i dette er skummelt , men ofte så gjør vi det også vanskelig for oss selv ved å fremkalle vår egen sabotør som bevist jobber mot oss.
Hvorfor i all verden har vi vår egen sabotør ? Hva skal vel det være godt for ?
I en verden der vi desverre enten blir påført eller påfører oss selv traumer , så trenger kroppen og sinnet vårt et forsvar som demper opplevelsene som gjør at vi utvikler traumer , når vi gjentatte ganger uttaler ovenfor oss selv i negative ordelag så blir jo dette også en vedtatt sannhet og da er det ekstremt vanskelig og slette disse sporene , vanskelig ja , men ikke umulig.......vi må trene og øve på nye positive ord , vi må ta et skritt og se de mulighetene som ligger rett foran oss.
det og nyttigjøre seg naturen i et teraputisk formål er rett å slett vakkert - naturen står liksom bare der og viser sin stoiske ro og sitt elegante vakre lynne , du hører aldri eika si et eneste negativt ord , du hører aldri en rose skrike ut i redsel og illsinne , du ser aldri et knoppskudd om våren som gråter i redsel.
Mange av oss har måtte lære seg å leve et nytt liv , sette pris på de små tingene , like å våkne opp til en ny dag og øve på å ta dagen som kommer.
I dag har jeg bestemt at denne dagen skal bli bra , hva dagen i morgen bringer vet jeg ikke....
Akkurat nå vil jeg gå ut , sette meg ned og se på alt jeg har rundt meg som spirer og gror , bare nå vil jeg kjenne på en ro der jeg er her å nå.
Livet er en reise som gjør at vi kan bestemme selv , men ikke stress - ikke kav - ikke løp
Livet er fantastisk godt å leve - når vi tør å leve
Bruk det du har rundt deg -se mulighetene - snakk pent med deg selv-gi deg selv nerkjennelse og ikke jobb mot deg selv - men jobb med deg selv
God helg alle sammen
