FRA NAKEN GALSKAP OG DJEVELENS LILLEHJELPER - TIL FREMTIDENS HÅP OG RESSURS
Overskriften sier mer enn ordene, og vi er så heldige at vi får lov å dele historien til en fantastisk flott ung mann som vet hva livets skyggesider dreier seg om.
Vi deler kun litt om livet til Jonas for her er det nok til flere bøker.
Verdien i å dele dette her er rett å slett for å vise at det er håp, og at selv om man har opplevd livet desiderte skyggesider, så finnes det et lys der fremme. Det finnes gode mennesker som løfter oss opp og frem, det finnes andre som har klart å komme seg ut og som bidrar i samfunnet med sin unike kompetanse.
Jeg sitter her en mandag på kontoret og regnet trommer lett på vinduet. Jonas Waksvik er første bruker ut med sin vanvittige historie og sitt liv. Det står enorm respekt av veien Jonas har tråkket opp, og at Jonas deler vitner om en kar som nå ønsker å vise at livet kan bli godt å leve.
Oppvekst
Jonas starter med sin barndom – Han vokste opp med sin mor som også hadde store utfordringer med rus. Jonas var en av tre søsken.
Hjemme var det mye fyll og rus og dette preget den unge gutten. Fra tidlig alder ble rusen en erstatter for det som skulle være en trygg og god oppvekst og Jonas opplevde ting i barndommen som ingen barn bør oppleve.
Som liten var det ikke lov å være lei seg eller å vise følelser. Mor var ofte sliten og utilpass og lille Jonas ble ofte overlatt til seg selv.
Oppveksten til Jonas bar preg av usikkerhet og dysfunksjonalitet.
Jonas opplevde ofte utenforskap og ble den som fikk negativ oppmerksomhet. Men det var en plass Jonas passet inn, og det var på fotballbanen. Der tilbrakte den lille pjokken mye av sin tid og det ble tidlig klart at han hadde talent. Jonas og broren begynte tidlig å flykte fra både hjem og følelser. Allerede som femåring, brukte Jonas timer av dagen på fotballbanen. Dette var et fristed der han slapp fulle mennesker, og når Jonas var på banen, glemte han alt det vonde hjemme.
Når Jonas var 9 år så kjørte mamma i fylla sammen med en rusavhengig mann med Jonas på fanget. Hun kræsjet bilen, som ble totalvrak. Dette endte med at Jonas ble tatt fra mor, og ble plassert i fosterhjem. Jonas husker det godt. På politistasjonen prøvde Jonas å trøste sin mor, og fortalte henne at dette vil gå bra. I fosterhjemmet opplevde Jonas omsorg, kjærlighet og støtte, og dette får stor betydning for Jonas senere i livet. Jonas sier at i fosterhjemmet så fikk han oppleve et helt annet liv, et liv med kjærlighet og mening.
Endringer
Men når Jonas nærmet seg tenårene så skjedde det radikale endringer i guttens liv.
Som alle andre tenåringer så hadde gutten behov for bekreftelser. Dette også som en følge av manglende bekreftelser i barndommen. På fotballbanen hadde Jonas sin tilhørighet og fikk bekreftelser, han var et stort talent og her følte han seg hjemme og trygg. Men utenfor banen så ble den hvileløse gutten dratt inn i et annet liv. Jonas var blitt 14 år. Han var utrygg, usikker og søkte bekreftelser. Jonas følte at utenfor fotballbanen var han ingenting. Dette ville Jonas gjøre noe med. Han begynte å henge med de som sto bak skolen og røykte. De ungdommene som tidlig begynte å drikke, stjele og røyke hasj.
Jonas fant fort ut at når han hadde penger, så ble han godtatt. Både av gutta, men også jentene. Han begynte å stjele penger. Både i garderoben på skolen, men også hjemme.
Barndommen, der Jonas ikke fikk lov å være seg selv og vise følelser, lærte han seg tidlig skuespill. Spilte han glad og fornøyd, ble også mor glad og fornøyd. Dette blir også en stor del av ungdomstiden til Jonas. Han ble en skuespiller av rang og spilte sine roller med omhu.
En blid morroklump som spilte fotball og var best i gym på skolen, men i miljøet vokste det frem en gutt som jugde og raste fort utpå. Fra Jonas sin inntreden med rusmidler, så gikk det stadig fortere i utforbakken og livet raste. Karakterene på skolen dårligere, men han klarte å opprettholde karakterene i gymmen og dette reddet den unge gutten. han kom inn på idrettslinjen.
Men livet gikk så fort nedover, at Jonas klarte kun å skjule det i noen få måneder etter det. Barnevernet kom inn i bildet, og Jonas havnet på akuttinstitusjon. Etter en stund ble han flyttet til Sørlandet. Der klarte Jonas å snu om såpass, at han lurte alle trill rundt. Han fullførte byggfag og både det nye fosterhjemmet og barnevernet var stolte av han. Det de ikke visste, var at Jonas ble kjent med en dealer fra Oslo, og Jonas hadde klart å selge hasj i de 2 årene uten at noen visste om det.
Jonas fikk leilighet av barnevernet som belønning for den fine jobben han hadde gjort. Dette skulle bli et vendepunkt.
Fra ei stripe til gata
Jonas dealet flere kilo med hasj. Han hadde penger og status. Han jobbet som tømrerlærling, jobbet som nattevakt på bensinstasjon i helgene og solgte mye hasj. Så kom Jonas borti amfetamin. Da raste det!
Fra å ha 2 jobber, leilighet og bil, så gikk det 6 måneder fra Jonas tok sin første stripe, til han bodde på gata i Posgrunn!! Han hadde ikke rukket å bli 19 år før han sov sin første natt i parken i Porsgrunn.
«Redningen», ble Jonas sin mor. Jonas fikk lov å bo der så lenge hun fikk rusmidler. Det holdt ikke lenge og han ble fort kastet ut på gaten igjen av moren. Dette var dråpen for Jonas. Han dopet seg ned, og la seg til å sove på togskinnene. Heldigvis for Jonas, så kom det et kontrolltog. Hadde det vært et vanlig tog, hadde ikke Jonas levd i dag. Politiet ble kontaktet, og Jonas fikk sin første av flere turer på psykiatrisk avdeling.
Etter første tur på psyk, fortsatte Jonas å ruse seg. Han bodde på sofaer her og der, og det gikk i alt av rusmidler, utenom heroin.
Jonas trengte penger og han ranet en bensinstasjon. Han ble tatt. I samme tidsrom så ble kompisen tatt med 1,5 kg hasj, noe Jonas tok på seg. Han fikk til sammen 1,6 år i fengsel.
Jonas veide knappe 53 kilo når han havnet i buret.
Ble bare verre
Når Jonas slapp ut av fengsel så var han blitt 21 år og han flyttet til nabobyen for å komme seg unna rusmiljøet. Han havnet fort tilbake i miljøet, og det fortsatte i alt av rusmidler han kom over, utenom opiater.
Jonas fortsatte, og ble en gatelanger. Han solgte alt fra alkohol til tabletter. I en liten periode, hadde Jonas det bra. Han bodde hos en kompis, og de gjorde det greit med dopsalget. De hadde både penger og damer, men det snudde fort, også denne gangen. Jonas brukte amfetamin daglig, og uten at han merket det selv, så ble han mer og mer psykotisk. Jonas var så hekta på amfetamin at han gjorde alt for det! Han gikk hvileløst rundt om nettene og brøyt seg inn der han kunne. Det var ikke lenger fester. De få kompisene han hadde, hadde gitt han opp. Jonas var helt alene.
Jonas gikk inn og ut av psykiatrisk.
Psykosene ble verre og verre. Jonas innledet samtaler med både gud og djevelen.
Djevelen fortalte at Jonas måtte stikke ned en fyr og rane han, og litt etterpå fant Jonas 200 kroner på gaten og djevelen fortalte at dette var belønning, og at måtte fortsette sin vei.
I Psykosene så eskalerte samtalene mellom gud og djevelen og han fikk et mektig oppdrag som det heldigvis ikke ble noe av. Jonas velger å ikke dele alt, da det han opplevde og planla er for villt!
En dag var Jonas ute å gikk gatelangs om natten. Politiet plukket han opp, men glattcellene var fulle denne dagen, så de kjører han til en «kompis» av Jonas. Jonas går inn og stikker ned denne mannen. Dagen etter blir Jonas tatt, og han blir fengslet for tredje gang. Dette blir et vendepunkt for Jonas.
Jonas forteller om mange bisarre historier og opplevelser i psykose og vi tar med en her:
Jonas står splitter naken i rundkjøringa ved sykehuset i skien og tegner fremtiden.
I psykose så hadde Jonas fått det for seg at om han sluttet å tegne i lufta, så ville familien til Jonas dø.
NYTT LIV STARTER
Da Jonas våknet opp i fengsel etter 6 måneder så skjønte han at han måtte få hjelp. Da skjedde det ting raskt og han ble koblet opp en ruskonsulent og en erfaringskonsulent som besøkte han i fengselet. Dette møtet gav han et ørlite håp og han greip dette håpet med begge armer.
Jonas la seg fort flat og gjorde alt han fikk beskjed om. Håpet ble så til de grader tent i Jonas. Han ble møtt med mennesker som så han, og når en erfaringskonsulent kunne endre livet, så kunne Jonas også. Erfaringskonsulenten ble en helt for Jonas. Her var det jo en som faktisk hadde vært på tur og nå jobbet med relasjoner til slike som han.
Dagen etter løslatelse fra fengsel så møtte Jonas opp på R.O.T.
Der møtte han mange mennesker som hadde slitt som han. Mennesker med triste historier, mennesker som hadde levd akkurat som han, men som satt der selvsikre og rusfrie. «Her hører jeg til» tenkte Jonas.
Jonas tok sin plass i møte og sa ting som det var.
Nettverket i R.O.T trådte til umiddelbart, og gav Jonas en hånd. Dette ble en god støtte i tidlig tilfrisking og var til enorm hjelp:
I R.O.T fikk han hjelp til og endre tanker. Han fikk et nytt sundt nettverk som gikk veien sammen med han.
Så valgte han å gå inn i behandling og deretter overført til rusfritt hus.
Fra siste soning så endret livet seg drastisk. Jonas er glad for at han spurte om hjelp i fengsel. Han er glad for at han ble introdusert for en erfaringskonsulent, og ikke minst R.O.T. Via nettverket til R.O.T fikk Jonas en legitim jobb. Han jobbet en stund som isolatør. Han skulle ha et avslutningsmøte med NAV og fastlege.
NAV
Han trengte ikke lenger penger fra NAV. Veilederen til Jonas var så imponert av den veien han hadde gått. Hun sa at det ville bli lyst ut en stilling som erfaringskonsulent i NAV, og hun ville at Jonas skulle søke på den.
Det gjorde Jonas, og han endte opp med jobb i NAV!
Der jobbet han i litt over 2 år, før han fikk en ny jobb. Fast stilling som erfaringskonsulent på DPS i Porsgrunn.
Vi kan trygt si at ringen er på vei til og sluttes fra psykose til og nå jobbe som håpsbærer for pasienter.
R.O.T #OSS
Jonas ønsker å få frem at Gruppa til R.O.T har vært av enorm betydning da brukere i gruppen har fortalt om sine liv og om overgrep. Dette ga Jonas en ny innsikt der han fikk høre at andre også var i samme båt, at andre også hadde opplevd overgrep og turte å fortelle om dette. det ga han en styrke til og tørre å se at det er viktig og få behandling for dette og at vi ikke er alene. Nå har han et stort nettverk der han vet at når han trenger å snakke om sine traumer, så vet han at det finnes andre i R.O.T som har gått veien og som vet hvordan det er å bearbeide disse traumene.
Vi er et resultat av våre egne erfaringer, og nå bruker Jonas hele livet sitt til å tenne håp hos andre mennesker. Via jobben som erfaringskonsulent så gir han håp og en mulighet for andre til å se at det er mulig og endre livet.
Fra å vokse opp uten håp og fra å ha levd et dystert liv, så har dette blitt snudd til en positiv resurs
som gjør at Jonas driver med følgende i dag:
Dagens CV
75% stilling på DPS i Porsgrunn, Post B og seksjon for psykose.
Leder av brukerutvalget NAV Skien.
Medlem av brukerutvalget NAV Vestfold og Telemark.
Medlem av bruker utvalget til AiR Rehabilitering i Rauland.
Treningsinstruktør på Heia.
Fotballproff i 4 divisjon, for Tollnes.
Han har nedbetalt 250 tusen i inkasso og har nettopp kjøpt sin første leilighet.
Alle mennesker har en bagasje og Jonas bruker sin bagasje til og hjelpe mange mennesker.
Vi i R.O.T er utrolig stolt og ydmyk over at vi kan få lov å dele denne historien til dere der ute, en historie som sier så uendelig mye, og som viser at det finnes et liv der fremme som skinner.
R.O.T heier på deg videre.
Takk til Jonas som ville dele noe av sin historie med oss, dette er ett bevis på #OSS
Synes du R.O.T. sin jobb er viktig og bra, vi sier tusen takk om du vil slenge over en tier eller to. Bruk VIPPS #513036
