R.O.T TANKER OG HJELP

Når jeg våkner opp på søndag morgen, og det ligger en epost fra Lena Melissa der, da går tankene hva skjer. Heldigvis Lena Melissa har tatt ansvar selv, må bare ta tlf å ringe henne. Joda alt bra. Jeg spør igjen, kan jeg få legge ut dette på tankesmia, slik at andre kan lese og virkelig forstå at vi må ta ansvar for eget liv, det er ikke farlig å spørre om hjelp. 

Svaret er: eeeeeeehhh ok da, hvis dette er noe som kan hjelpe andre.

Så her kommer e-posten jeg fikk, kopiert inn i kursiv

UTFORDRINGER I HVERDAGEN. 

Jeg har hatt en lang periode nå, som nesten alt har vært bra. Jeg har hatt det bra, og vært veldig glad. 

Men nå har det snudd litt. Det er de sterke følelsene mine da, poker. I går ringte jeg Vitalis (behandlingsstedet mitt), og ba de hente meg. Og det gjorde dem, så nå tar jeg noen dagers pause fra den store verden. 

Jeg synes jeg var voksen, jeg tok ett riktig valg. 

Jeg ble plutselig så usikker på meg selv. Jeg var redd for å gå inn i gamle mønster.
Jeg har blitt blandet i så mye intriger og styr, og folk uten den livserfaringer vi har, de er poker ikke mye hensynsfull noen ganger. 

Jeg kjente på frykt, frykten for å leve i en verden jeg aldri har vært inkludert i. Jeg har så å si hele livet mitt vært på institusjoner, og sykehus. De gangene jeg har bodd for meg selv, uten innleggelser, så har jeg jo vært rusa. Noe jeg ikke er nå. Jeg føler meg fremmed.
Jeg begynner å få nye venner, og det er nytt for meg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg, jeg er ikke vandt til å ha oppegående mennesker som venner. Hva skal jeg prate om, hvor mye skal jeg si? Hvordan oppfører jeg meg? 

Jeg har bestemt meg for å være helt ærlig, og jeg klarer ikke å ta en hvit løgn. Jeg tror ikke folk forstår hvorfor jeg er så ærlig som jeg er. Når noen spør meg. Har du snakket med andre om meg? Så svare jeg ja, men så rekker jeg ikke å forklare hvorfor. Personen ble helt satt ut. Men vi snakket sammen etterpå, hun sa hun satt utrolig stor pris på ærligheten min, og hun sa hun respekterte meg. Jeg fikk også forklart hvorfor. Det endte med at jeg fikk en god venn. . 
Jeg prøver bare å være meg selv, men det er ikke alle som forstår helt greia. 
Verden er ett komplisert sted. 

Jeg vet jeg snart kommer meg opp igjen. Og jeg må bare fortsette å utforske verden. For den er fantastisk, det er bare så utrolig uvant, derfor blir det skremmende. 

Jeg vet det ordner seg for meg ganske snart. 
Jeg setter fremdeles utrolig stor pris på livet som rusfri. Men jeg har mye å lære om verden der ute. 

Ønsker alle en flott dag .